Virksomheter har mye å vinne på å erstatte kjemiske produkter som inneholder uønskede stoffer. Målet med kjemisk substitusjon er å skape tryggere arbeidsplasser, redusere miljøpåvirkning og sikre etterlevelse av regelverk.
I denne artikkelen går vi gjennom hvilke produkter og stoffer som bør fases ut, hvordan du kan identifisere tryggere alternativer, og vår anbefalte arbeidsprosess for å håndtere substitusjonsarbeidet.
Hva er kjemisk substitusjon?
Substitusjon av farlige stoffer innebærer å erstatte kjemikalier og produkter med tryggere alternativer, eller å ta i bruk ikke-kjemiske løsninger, nye materialer eller innovative teknologier. Målet med kjemisk substitusjon er å redusere eller eliminere risiko for menneskers helse og miljøet.
En godt gjennomført substitusjonsprosess bidrar til et tryggere arbeidsmiljø, bedre forbrukerbeskyttelse og redusert miljøpåvirkning. Den kan også styrke etterlevelse av regelverk, støtte bærekraftsmål og forbedre konkurranseevnen gjennom innovasjon og risikoreduksjon.
For å gjøre substitusjonsarbeidet mer effektivt handler det ikke bare om å erstatte farlige kjemikalier med mindre skadelige alternativer, men også om å identifisere de beste løsningene basert på stoffets funksjon i produkter og prosesser.
Hvorfor bør du fase ut kjemikalier?
Et tryggere og sikrere arbeidsmiljø
Å fase ut farlige produkter – som er selve kjernen i kjemisk substitusjon – er en effektiv måte å eliminere risiko ved kilden. Håndtering av kreftfremkallende eller reproduksjonsskadelige stoffer kan skape uro blant ansatte. En måte å styrke tryggheten på arbeidsplassen er derfor å fjerne eller erstatte disse stoffene eller produktene helt.
Redusert miljøpåvirkning
Noen stoffer brytes ikke ned i miljøet, eller gjør det svært langsomt, for eksempel tungmetaller og perfluorerte organiske forbindelser. Håndtering av slike stoffer har negativ påvirkning på miljøet, og ved å fase dem ut kan virksomheten redusere sitt samlede miljøavtrykk betydelig.
Forenklet avfallshåndtering
Alt avfall som oppstår, inkludert emballasje, produktrester og brukte absorberende materialer, må håndteres på riktig måte. Avfall som kan sorteres som brennbart, eller væsker som kan behandles i kommunale avløpsanlegg, gir ofte både en enklere prosess og lavere kostnader.
Enklere rapportering til myndigheter
Myndigheter kan be om informasjon om håndtering av for eksempel utfasingstoffer og stoffer som er omfattet av EUs vanndirektiv. Dersom det finnes stoffer fra kandidatlisten i artiklene dere produserer, må disse rapporteres til European Chemicals Agency. Kjemisk substitusjon kan dermed bidra til å redusere omfanget av rapportering til myndighetene.
Enklere etterlevelse av lovkrav og kundekrav
Det finnes ikke et generelt forbud mot å håndtere for eksempel kreftfremkallende produkter. Arbeidsgivere må imidlertid oppfylle strenge krav til risikovurdering, substitusjon der det er mulig, og sikker håndtering for å beskytte arbeidstakernes helse. Kjemisk substitusjon gjør det enklere å etterleve disse kravene.
Styrk merkevaren og unngå negativ omtale
En virksomhet som kan dokumentere at produktene er trygge med hensyn til kjemisk innhold, oppnår en tydelig konkurransefordel. Informasjon om at varer eller produkter inneholder uønskede stoffer kan føre til betydelig omdømmetap og svekke tilliten til virksomheten. Dersom dere kan vise at dere arbeider aktivt med kjemisk substitusjon, kan det styrke virksomhetens omdømme.
Hvilke produkter og stoffer bør fases ut?
I arbeidet med kjemisk substitusjon kan dere jobbe på to nivåer: enten ved å identifisere uønskede produkter basert på produktets klassifisering (avsnitt 2 i sikkerhetsdatabladet), eller basert på hvilke stoffer det inneholder (avsnitt 3 i sikkerhetsdatabladet). Begge tilnærmingene fungerer godt.
Metode 1: Basert på produktets klassifisering
Dersom dere ønsker å identifisere substitusjonskandidater basert på klassifisering, anbefales følgende kategorier:
- Kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige produkter (CMR-produkter)
Klassifisering: H350, H340, H360 og H362 - Produkter som kan forårsake luftveissensibilisering
Klassifisering: H334 - Produkter med akutt dødelig toksisitet
Klassifisering: H300, H310 og H330
iChemistry
Få kontroll med trafikklysfunksjonen
Du trenger ikke være ekspert for å forstå hvor farlig et kjemikalie er – trafikklysfunksjonen viser det umiddelbart. Produktene dine får en farge basert på egenskapene sine, noe som gir deg en rask og tydelig oversikt over det samlede farebildet.
Metode 2: Basert på stoffene i produktet
Den andre tilnærmingen er å identifisere uønskede stoffer i produktene. Kemikalieinspektionen har utviklet en database som inneholder tusenvis av stoffer som oppfyller ett eller flere av disse kriteriene. Denne listen er tilgjengelig direkte i iChemistry for å støtte arbeidet deres.
Anbefalingen er at følgende stoffer bør fases helt ut, uavhengig av konsentrasjon i sluttproduktet:
Kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige stoffer (CMR)
Dersom stoffet tas opp i kroppen, øker risikoen for kreft, genetiske skader eller nedsatt reproduksjonsevne. Mutagene stoffer kan skade arvestoffet, noe som igjen kan føre til andre sykdommer som kreft. Nesten alle stoffer som er klassifisert som mutagene, er også klassifisert som kreftfremkallende.
Klassifisering: H350, H340, H360 og H362
Sterke luftveis- eller hudsensibiliserende stoffer
Dette omfatter stoffer som kan forårsake allergi eller astmasymptomer ved innånding, samt sterke hudsensibiliserende stoffer.
Klassifisering: H334 og H317 kategori 1A
Hormonforstyrrende stoffer
Disse stoffene påvirker hormonsystemet hos mennesker eller andre organismer negativt. Mange hormonforstyrrende stoffer er også klassifisert som reproduksjonsskadelige. Andre skadelige effekter som er påvist i dyrestudier inkluderer nedsatt hjerneutvikling og metabolske sykdommer som diabetes.
Klassifisering: EUH380 (menneske) og EUH430 (miljø)
Kvikksølv, kadmium, bly og deres forbindelser (Hg, Cd og Pb)
Tungmetaller som har alvorlige konsekvenser for både helse og miljø. Siden metaller ikke brytes ned i naturen, kan de føre til langvarige negative effekter.
Persistente, bioakkumulerende og toksiske stoffer (PBT) og svært persistente og svært bioakkumulerende stoffer (vPvB)
Organiske stoffer som brytes svært langsomt ned i miljøet og akkumuleres i biologisk vev. Ofte omtalt som «miljøgifter». Eksempler inkluderer klorerte, bromerte og fluorerte forbindelser.
Klassifisering: EUH440 (PBT) og EUH441 (vPvB)
Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)
Disse inkluderes fordi de brytes ekstremt sakte ned i miljøet. Som et føre-var-prinsipp bør disse stoffene ikke produseres eller brukes.
Tilleggsinformasjon: Nesten alle PFAS-stoffer er enten ekstremt persistente i seg selv eller brytes ned til svært persistente PFAS-forbindelser i miljøet. Dette skyldes de svært sterke karbon-fluor-bindingene i molekylet. Stoffer som kun inneholder karbon bundet til ett fluoratom (-CF-) omfattes ikke av OECDs PFAS-definisjon og er generelt mer nedbrytbare i miljøet.
Fluorerte klimagasser
Disse er langt mer potente klimagasser enn karbondioksid. «Globalt oppvarmingspotensial» er et mål på hvor kraftig en gass påvirker klimaet.
Stoffer som bryter ned ozonlaget
Disse stoffene er i stor grad faset ut fra samfunnet – en viktig suksesshistorie.
Klassifisering: H420
Hvordan finner vi bedre alternativer?
Når dere begynner å gjennomgå produktene deres, finnes det flere spørsmål dere kan stille for å avgjøre hvor dere bør starte med substitusjonsarbeidet. Vurder om dere faktisk har behov for produktet, og om et eksisterende produkt med lavere faregrad kan brukes i stedet.
Dere kan også kontakte leverandører og bransjeorganisasjoner for anbefalinger. Til slutt kan dere selv søke etter alternative løsninger.
Tre måter å substituere kjemikalier på:
- Trenger dere egentlig å erstatte produktet? Kan prosessparametrene justeres slik at stoffet ikke lenger trenger å substitueres? Er det akseptabelt at sluttproduktet får noe endrede egenskaper?
- Substitusjon med andre typer kjemikalier: I slike tilfeller må prosessen eller prosessbetingelsene som regel justeres (for eksempel reaksjonstid eller temperatur).
- Substitusjon med et lignende stoff: Vær oppmerksom på at lignende stoffer kan ha tilsvarende helse- og miljørisikoer, og i noen tilfeller kan brukes for å omgå regelverk. Derfor er det viktig å utvise stor forsiktighet.
Hvor kan du finne alternative produkter?
Positive produktlister
BASTA-registeret: https://www.bastaonline.se/en
Svanemerket (Nordic Swan Ecolabel): https://www.svanen.se/en/
Bra Miljöval: Liste over godkjente ingredienser
RISE-lister over hydraulikkoljer og smørefett
Substitusjon – eksempler
SIN-listen, Marketplace Alternatives: https://marketplace.chemsec.org/
Anbefalt arbeidsprosess
Steg 1 – Identifiser produkter som bør fases ut
Identifiser produkter basert på klassifisering og/eller hvilke stoffer de inneholder, samt i hvilke konsentrasjoner. Dette gjelder også produkter som må fases ut som følge av endringer i regelverket (for eksempel stoffer oppført i REACH-forordningen vedlegg XIV). Kartlegg hvilke mengder som håndteres og årlig forbruk. Prioriter deretter hvilke produkter som bør fases ut først basert på disse faktorene.
💡 Tips: Det er ofte mer utfordrende å fase ut produkter som inngår i artiklene dere produserer. Det er som regel enklere å starte substitusjonsarbeidet med vedlikeholdsprodukter og prosesskjemikalier.
Følgende typer produkter er uønskede og bør fases ut der det er mulig:
- Kreftfremkallende, mutagene og reproduksjonsskadelige (klassifisering H340, H350, H360, H362)
- Kan forårsake allergi- eller astmasymptomer eller pustevansker ved innånding (klassifisering H334)
- Akutt dødelig toksisitet (klassifisering H300, H310 og H330)
- Inneholder stoffer på kandidatlisten (0,1 % eller mer)*
- Inneholder PBT/vPvB-stoffer (0,1 % eller mer)
- Inneholder perfluorerte stoffer, PFAS (0,1 % eller mer)
* Alle stoffer på kandidatlisten er også inkludert i REACH vedlegg XIV (autorisasjonslisten).
Steg 2 – Identifiser alternativer
- Har dere faktisk behov for en erstatning? Kan dere for eksempel endre metode eller prosess, eller finne en teknisk løsning som gjør at produktet ikke lenger er nødvendig?
- Kan dere bruke et eksisterende produkt som har bedre ytelse?
- Kan dere bruke et eksisterende produkt som er tryggere med tanke på helse og miljø?
- Sammenlign dagens produkt med mulige alternativer ved hjelp av sikkerhetsdatablad og teknisk produktinformasjon: vurder risiko (helse, miljø og brannfare), teknisk ytelse og kostnader.
- Informer leverandøren om hvorfor dere ønsker å fase ut produktet, og be om alternative løsninger.
- Undersøk også om stoffet har en funksjon i produktet, eller om det kun er en urenhet.
- Hvilken funksjon har stoffet, og hvordan vil produktets egenskaper endres dersom det fjernes?
- Bruk positive lister for å identifisere alternativer på egen hånd.
- Ta kontakt med andre leverandører og aktører i bransjen.
- Sammenlign dagens produkt med alternativene (HMS-egenskaper, teknisk ytelse og kostnader).
- Vurder produktet og ta en beslutning om dere skal gjennomføre substitusjon.
Substitusjonsprosessen oppsummert:
- Definer hvilke produkter dere ønsker å fase ut.
- Identifiser hvert år produkter som bør fases ut basert på:
- Kriterier og forbruksmengder
- Helseplager, ulykker eller nestenulykker
- Ubehag (for eksempel sterk lukt)
- Undersøk om det finnes bedre alternativer, og dokumenter funnene (for eksempel i risikovurderinger). Inkluder gjennomførte substitusjoner i miljørapporteringen.
- Ved risikovurderinger skal dere også kontrollere om det finnes tryggere alternativer (et krav om vurdering og dokumentasjon for CMR-produkter).
Har du spørsmål om kjemisk substitusjon? Vi er her for å hjelpe!
Våre EHS-konsulenter har lang erfaring med kjemisk substitusjon og kan bistå dere med å styrke sikkerheten og sikre etterlevelse av regelverk. Vi tilbyr også opplæring innen miljø- og arbeidsmiljøregelverk, REACH-forordningen, kjemikaliehåndtering og risikovurdering.
Spørsmål? Ikke nøl med å kontakte oss ved å klikke på knappen nedenfor eller sende oss en e-post direkte på consulting@intersolia.com
