12 vanlige feil i sikkerhetsdatablad (SDS)

vanliga misstag i säkerhetsdatablad SDB

Virksomheter som setter kjemiske produkter på markedet er forpliktet til å levere sikkerhetsdatablader (SDS). Dette fordi brukere av kjemikalier trenger informasjon om produktets farlige egenskaper og hvilke vernetiltak som må iverksettes for å håndtere produktet på en sikker måte.

Kan man da stole på informasjonen i et sikkerhetsdatablad? Ja, det kan man – men det finnes feil som har vist seg å være vanligere enn andre, og som det kan være nyttig å være oppmerksom på.

Innhold

Avsnitt 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/virksomheten

Nødnummer – det skal oppgis nødnummer til det landet der produktet settes på markedet. I Norge er dette 113 (medisinsk nødnummer) samt nummer til Giftinformasjonen dersom produktet er klassifisert som helsefarlig og/eller har farlige fysiske egenskaper.

Avsnitt 2: Fareegenskaper

Manglende merkefraser – I noen tilfeller kan produktet kreve merkefraser som ikke inngår i CLP-forordningen, for eksempel fra VOC-direktivet eller vaskemiddelforordningen. Disse skal oppgis i avsnitt 2.

Misvisende konsentrasjonsintervaller for innholdsstoffer – Dersom et intervall oppgis i stedet for en eksakt konsentrasjon, skal den høyeste verdien i intervallet kunne forklare produktets klassifisering. Dette gjelder både avsnitt 2 og 3.

Avsnitt 3: Sammensetning/opplysninger om bestanddeler

Manglende stoffidentifikasjon – I noen tilfeller kan innholdsstoffer mangle CAS-nummer. Disse skal oppgis. Dersom det finnes EF-nummer og REACH-registreringsnummer, skal også disse inkluderes.

Feil klassifisering av innholdsstoffer – Langt fra alle stoffer har en harmonisert klassifisering, men når de har det, er det denne som skal benyttes. Dersom unntak anvendes, skal dette fremgå tydelig. Dette kan kontrolleres på nettsidene til European Chemicals Agency.

Avsnitt 4: Førstehjelpstiltak

Symptomer ved eksponering – I avsnitt 4 skal man oppgi eventuelle symptomer og virkninger ved eksponering. En vanlig feil er at man i stedet kun angir produktets fareegenskaper. Dette gir ikke et fullstendig bilde.

Avsnitt 8: Eksponeringskontroll/personlig verneutstyr

Manglende administrative normer – I Norge finnes det nasjonale administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære. Disse skal oppgis i avsnitt 8 i sikkerhetsdatabladet.

Ufullstendig informasjon om verneutstyr – Anbefalingene for personlig verneutstyr (der dette er påkrevd) må ikke være for generelle. Det skal spesifiseres for eksempel hanskemateriale, type åndedrettsvern og/eller ventilasjon. Formuleringer som «egnede» hansker eller «tilstrekkelig» ventilasjon er ikke konkrete nok til å gi brukeren gode forutsetninger for sikker håndtering.

Webinar

Webinaret retter seg mot deg som ønsker å lære mer om hygieniske grenseverdier (administrative normer) på et grunnleggende nivå. Webinaret holdes på svensk.

Avsnitt 11 og 12: Toksikologisk og økologisk informasjon

Manglende toksikologiske og/eller økologiske opplysninger – Dersom denne informasjonen mangler, skal det begrunnes i teksten hvorfor.

Avsnitt 13: Avfallshåndtering

Ufullstendig informasjon om avfallshåndtering – Det skal oppgis hvordan tom emballasje og rester av produktet skal håndteres. Formuleringer som «kasseres i henhold til gjeldende regelverk» er ikke tilstrekkelig. Husk også at brukte produkter, for eksempel brukte oljer eller tilsetningsstoffer, ikke har de samme egenskapene etter bruk. Her er det virksomheten selv som må fremskaffe informasjon om hvordan avfallet skal håndteres basert på egen prosess.

Avsnitt 16: Andre opplysninger

Manglende informasjon om oppdateringer – Ved oppdatering av et sikkerhetsdatablad skal det fremgå hvilke endringer som er gjort fra forrige versjon. Dette kan for eksempel angis som tekst med henvisning til relevante avsnitt eller som markeringer i margen.

Øvrig

Inkonsekvent informasjon – Et av kravene i regelverket er at informasjonen skal være tydelig. En vanlig feil er at avsnittene er inkonsekvente. For eksempel kan et produkt være klassifisert som brannfarlig, men mangle informasjon om flammepunkt. Et annet eksempel er at et produkt er klassifisert som etsende, men mangler informasjon om pH, eller at risikohåndteringstiltakene ikke samsvarer med produktets klassifisering.

Har du noen spørsmål? Vi finnes her!

Våre HMS-konsulenter har lang erfaring med å jobbe med kjemikaliehåndtering og er her for å hjelpe deg med å forbedre sikkerheten og overholde lovkrav. Vi tilbyr også opplæring i miljø- og arbeidsplasslovgivning, REACH, kjemikaliehåndtering og risikovurdering av kjemiske produkter.

Spørsmål? Ikke nøl med å kontakte oss ved å klikke på knappen nedenfor eller sende oss en e-post direkte på consulting@intersolia.com