Sikker transport av farlig gods er en uunngåelig og kompleks realitet som krever streng etterlevelse av regelverk og nøye håndtering. I denne omfattende veiledningen ser vi nærmere på hva farlig gods faktisk er, og hvordan det klassifiseres i henhold til internasjonale regelverk som ADR, IMDG og ICAO-TI/IATA DGR.
Fra eksplosive stoffer til etsende materialer gir vi deg en gjennomgang av de ni fareklassene og deres underinndelinger, slik at du får en dypere forståelse.
Hva er farlig gods?
Farlig gods er stoffer eller gjenstander som, på grunn av sine kjemiske eller fysiske egenskaper, kan utgjøre en risiko for liv, helse, miljø eller materielle verdier under transport. Når de håndteres korrekt, er disse varene ikke mer farlige enn uklassifiserte produkter – noe som gjør riktig håndtering avgjørende under transport.
For å bli klassifisert som farlig gods må stoffet eller gjenstanden oppfylle kriteriene i transportregelverk som ADR (vei), IMDG (sjø), ICAO-TI/IATA DGR (luft) eller RID (jernbane).
Regelverk for transport av farlig gods
ADR
ADR står for Accord européen relatif au transport international des marchandises dangereuses par route, og er den europeiske avtalen om internasjonal transport av farlig gods på vei.
ADR gjelder for transport mellom EU- og EØS-land, samt andre land som er tilsluttet avtalen.
ADN
ADN er den europeiske avtalen om internasjonal transport av farlig gods på innlands vannveier. Formålet er å sikre et høyt sikkerhetsnivå, forebygge forurensning ved ulykker og legge til rette for handel.
IMDG-koden
IMDG-koden (International Maritime Dangerous Goods Code) er den globale standarden for transport av farlig gods til sjøs. Den omfatter generelle bestemmelser, opplæring og krav til klassifisering for sjøtransport.
RID
RID står for Règlement concernant le transport international ferroviaire des marchandises dangereuses, og er det internasjonale regelverket for transport av farlig gods på jernbane.
ICAO-TI
ICAO-TI viser til International Civil Aviation Organization – Technical Instructions for the Safe Transport of Dangerous Goods by Air. Disse reglene er bindende for alle land som har ratifisert Chicagokonvensjonen om internasjonal sivil luftfart.
Den internasjonale lufttransportorganisasjonen (International Air Transport Association, IATA) har også utviklet supplerende regler, kjent som Dangerous Goods Regulations (DGR). Disse er basert på ICAO-TI og brukes av flyselskaper over hele verden.
Hvorfor er disse regelverkene nødvendige?
Transport av farlig gods innebærer betydelige risikoer som kan variere gjennom hele transportkjeden. For å redusere disse risikoene er det utviklet omfattende regelverk. Likevel skjer det fortsatt hendelser og ulykker, ofte som følge av manglende etterlevelse eller ignorering av regelverket.
Kjøretøy som transporterer farlig gods over fastsatte grenseverdier skal være merket med oransje fareskilt. Noen aktører forsøker å unngå kontroll ved å ikke merke kjøretøyene korrekt, noe som kan gjøre det svært vanskelig for nødetater å håndtere en ulykke. Derfor gjennomfører myndighetene også kontroller av umerkede kjøretøy.
Hvordan vet du om et stoff er klassifisert som farlig gods?
Den enkleste måten er å sjekke seksjon 14: transportopplysninger i produktets sikkerhetsdatablad (SDS). Dersom det er oppført et UN-nummer i underpunkt 14.1, er stoffet klassifisert som farlig gods. Et UN-nummer er en firesifret kode tildelt av FN, og brukes på tvers av alle transportformer.
UN-numre finnes også på oransje fareskilt som brukes på kjøretøy som transporterer farlig gods i bulk eller tank, samt på containere.
Vanlige eksempler inkluderer:
UN 1203 – bensin
UN 1202 – diesel
UN 1170 – etanol
Seksjon 14 i sikkerhetsdatabladet inneholder også fareklasser og emballasjegrupper:
Emballasjegruppe I – høy fare
Emballasjegruppe II – middels fare
Emballasjegruppe III – lav fare
Noen ganger kan det stå ikke underlagt transportregelverk (14.1 not subject to transport regulations) i sikkerhetsdatabladet (SDS) for stoffet eller produktet, og da fremgår det tydelig hva som gjelder.
CLP-merking vs. klassifisering av farlig gods
Et produkt som er merket i henhold til CLP (Classification, Labelling and Packaging Regulation) regnes ikke automatisk som farlig gods for transport. Likevel bør CLP-merkede produkter vurderes nøye for å sikre full etterlevelse av gjeldende transportregelverk.
De 9 fareklassene
Farlig gods er inndelt i ni fareklasser, hvor noen også har underklasser.
Et stoff kan tilhøre flere klasser og ha sekundære klassifiseringer. For eksempel er oksygen klassifisert som klasse 2.2: ikke-brannfarlig, ikke-giftig gass, og klasse 5.1: oksiderende stoff.
Klasse 1: Eksplosive stoffer og gjenstander
Klasse 2: Gasser
Denne klassen har tre underinndelinger:
2.1 – Brannfarlige gasser (f.eks. metan, LPG)
2.2 – Ikke-brannfarlige, ikke-giftige gasser (f.eks. oksygen, nitrogen)
2.3 – Giftige gasser (f.eks. klor)
Klasse 3: Brannfarlige væsker
Klasse 4: Brannfarlige faste stoffer
Klasse 4 har tre underinndelinger:
4.1 – Brannfarlige faste stoffer og selvreaktive stoffer (f.eks. fyrstikker)
4.2 – Stoffer som kan selvantenne (f.eks. fiskemel)
4.3 – Stoffer som utvikler brannfarlige gasser ved kontakt med vann (f.eks. litium)
Klasse 5: Oksiderende stoffer og organiske peroksider
Klasse 6: Giftige og smittefarlige stoffer
Klasse 6 har to underinndelinger:
6.1 – Giftige stoffer
Dette omfatter blant annet ulike plantevernmidler, enkelte sterke legemidler og asbest.
6.2 – Smittefarlige stoffer
Dette er materialer som er kjent for å inneholde patogener. En spesifikk klassifisering innenfor denne gruppen er UN3373: biologisk stoff. Dette kan for eksempel gjelde blodprøver som inneholder smittsomme
Klasse 7: Radioaktive materialer
Denne klassen omfatter blant annet ulike isotoper som brukes i medisinske sammenhenger, samt uran.
Klasse 8: Etsende stoffer
Ulike syrer og baser kan falle inn under denne klassifiseringen. Eksempler er avløpsrens som er klassifisert som etsende, eller bilbatterier som inneholder syre.
Klasse 9: Andre farlige stoffer og gjenstander
Når et stoff eller en gjenstand ikke passer inn i noen av de andre klassene, plasseres det i klasse 9. Eksempler inkluderer redningsutstyr, litiumbatterier og kjøretøy.
Intern transport av farlig gods
Hva skjer hvis du ikke følger regelverket for transport av farlig gods?
I Norge er det flere myndigheter som fører tilsyn med transport av farlig gods, avhengig av transportform. For veitransport er det blant annet Statens vegvesen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har sentrale roller. Transportøren kontrolleres ofte, men også avsender kan bli ilagt sanksjoner dersom det avdekkes feil. Etterlevelse er derfor et delt ansvar.
For sjøtransport er det Sjøfartsdirektoratet som fører tilsyn.
For jernbanetransport er Statens jernbanetilsyn ansvarlig myndighet, mens Luftfartstilsynet har ansvar for sikker transport av farlig gods med luftfart.
Sanksjonene avhenger av om bruddet på regelverket var tilsiktet eller skyldtes uaktsomhet. Overtredelser kan medføre bøter eller i alvorlige tilfeller fengselsstraff på opptil ett år.
Hvem har ansvar ved transport av farlig gods?
Alle som er involvert i transportkjeden for farlig gods har ansvar og må ha opplæring i henhold til gjeldende regelverk.
Som avsender er du for eksempel ansvarlig for å sikre at godset er korrekt klassifisert og tillatt for transport. Du må også fastsette riktig UN-nummer.
Avsenders ansvar
En avsender er en virksomhet som sender farlig gods, enten på egne vegne eller på vegne av andre. Dersom transporten skjer under en transportavtale, defineres avsender som den parten som er angitt som avsender i avtalen.
Viktige ansvarsområder:
Sikre at det farlige godset er korrekt klassifisert og tillatt for transport i henhold til ADR
Gi transportøren transportdokument og all annen relevant informasjon
Sørge for at ansatte har nødvendig opplæring
Bruke godkjent emballasje og sikre at godset er korrekt merket og merket med faresymboler
Mottakers ansvar
En mottaker er virksomheten som tar imot farlig gods, eller den parten som er oppført som mottaker i transportavtalen.
Viktige ansvarsområder:
Sørge for at ansatte har nødvendig opplæring
Motta godset uten unødig forsinkelse, med mindre det foreligger en saklig grunn til å nekte mottak
Etter lossing kontrollere at relevante ADR-bestemmelser er oppfylt
Dersom det oppdages avvik ved containere, skal disse ikke returneres til transportøren før forholdet er rettet opp
Lasterens ansvar
Dette gjelder en virksomhet som:
Laster emballert farlig gods, små containere eller UN-tanker på eller i et kjøretøy eller en container, eller
Laster en container, bulkcontainer, MEG-container, tankcontainer eller UN-tank på et kjøretøy
Viktige ansvarsområder:
Kun overlevere farlig gods som er tillatt for transport i henhold til ADR
Kontrollere emballasjens tilstand før overlevering av emballert farlig gods eller urenset tomemballasje. Dersom emballasjen er skadet – spesielt hvis den lekker – skal den ikke overleveres til transportøren før den er reparert. Det samme gjelder urenset tomemballasje
Overholde alle gjeldende krav til lasting og håndtering
Etter lasting i container, sikre korrekt merking, etikettering og bruk av oransje fareskilt i henhold til kapittel 5.3
Ta hensyn til eventuelle lastebegrensninger (for eksempel separasjon fra annet farlig gods om bord, eller adskillelse fra næringsmidler, dyrefôr og andre forbruksvarer)
Lossers ansvar
Dette gjelder en virksomhet som losser eller fjerner emballert farlig gods, små containere eller UN-tanker fra et kjøretøy, eller losser farlig gods fra en tank.
Viktige ansvarsområder:
Sikre at riktig gods losses ved å sammenligne transportdokumentasjonen med merkingen på kolli, containere, tanker, MEMU-er, MEG-containere eller kjøretøy
Før og under lossing kontrollere om emballasje, tanker, containere eller kjøretøy har skader som kan påvirke sikkerheten. Lossing skal ikke starte før eventuelle avvik er utbedret
Overholde gjeldende krav til lossing og håndtering
Etter lossing fjerne eventuelle farlige rester som sitter på utsiden av tanker, containere eller kjøretøy, og sørge for at alle ventiler og inspeksjonsåpninger er lukket
Sørge for at nødvendig rengjøring og dekontaminering av kjøretøy eller container gjennomføres
Fjerne fareskilt, etiketter og oransje skilt i henhold til kapittel 5.3 når containeren er fullstendig tømt, rengjort og dekontaminert
Transportørens ansvar
En transportør er en virksomhet som utfører transport av farlig gods, med eller uten transportavtale.
Viktige ansvarsområder:
Sørge for at ansatte har nødvendig opplæring
Kontrollere at det farlige godset er tillatt for transport i henhold til ADR
Sikre at nødvendig dokumentasjon er overlevert til sjåføren
Kontrollere at kjøretøyet er i forsvarlig stand og ikke overlastet
Sørge for at fareskilt, merking og oransje skilt i henhold til kapittel 5.3 er korrekt påført
Sikre at alt påkrevd utstyr i henhold til ADR for transportenheten, kjøretøybesetningen og aktuelle fareklasser er tilgjengelig og fungerer som det skal om bord
Hva er en sikkerhetsrådgiver for farlig gods (DGSA), og hva gjør de?
En sikkerhetsrådgiver for farlig gods (DGSA) har som hovedoppgave å bidra til å forebygge ulykker og skader knyttet til transport av farlig gods.
Typiske oppgaver inkluderer:
Sikre etterlevelse av gjeldende regelverk
Etablere trygge rutiner for håndtering og transport
Utarbeide årsrapporter samt rapporter om hendelser og ulykker knyttet til farlig gods
Det er viktig å være klar over at DGSA ikke har det overordnede ansvaret for etterlevelse – dette ansvaret ligger hos virksomhetens ledelse.
Alle virksomheter som er involvert i transport av farlig gods – enten de transporterer selv eller overlater det til en transportør – skal utpeke én eller flere sikkerhetsrådgivere for farlig gods.
Just nu! Få en kostnadsfri analys
Säkerhetsrådgivare för farligt gods
Tillsammans med vår samarbetspartner Chemwise erbjuder vi säkerhetsrådgivare med många års erfarenhet som kan stötta er organisation antingen som extern säkerhetsrådgivare eller bollplank till en redan utsedd intern säkerhetsrådgivare. Just nu får ni en kostnadsfri analys för att se om ni omfattas av kravet.
Vanlige feil ved transport av farlig gods
Det er flere gjentakende utfordringer virksomheter møter ved transport av farlig gods. Ofte kan virksomheten ha rutiner på plass, men ansatte er ikke kjent med dem eller er usikre på hvordan de skal følges. I noen tilfeller mangler rutiner helt, noe som gjør etterlevelse enda mer krevende.
For å unngå disse utfordringene bør du:
Utarbeide tydelige og dokumenterte rutiner
Sørge for at ansatte får grundig opplæring og forstår hvordan rutinene skal følges
Sikre at både ledelse og ansatte er bevisste på sitt ansvar, for å skape en sterk etterlevelseskultur
Har du noen spørsmål? Vi finnes her!
Våre HMS-konsulenter har lang erfaring med å jobbe med kjemikaliehåndtering og er her for å hjelpe deg med å forbedre sikkerheten og overholde lovkrav. Vi tilbyr også opplæring i miljø- og arbeidsplasslovgivning, REACH, kjemikaliehåndtering og risikovurdering av kjemiske produkter.
Spørsmål? Ikke nøl med å kontakte oss ved å klikke på knappen nedenfor eller sende oss en e-post direkte på consulting@intersolia.com
